"Hence with all my train attending Here I feed my constant woe; "O'er these waves for ever mourning If, to Britain's shores returning, LXXX. Ex Anthologia. ΦΕΥΓΕ Λάκων ποτὲ δῆριν, ἀπαντήσασα δὲ μήτηρ εἶπε, κατὰ στέρνων ἆορ ἀνασχομένη· Ζώων μέν σεο ματρὶ διαμπερὲς αἰσχος ἀνάπτεις, καὶ Λακεδαιμονίων πάτρια θεσμὰ λύεις· ἦν δὲ θάνῃς παλάμῃσιν ἐμαῖς, μήτηρ μὲν ἀκούσω δύσμορος, ἀλλ ̓ ἐν ἐμᾷ πατρίδι σωζομένα. "Inde fit ut toties udis excita sepulchris Magna per æquoreas turba vagemur aquas, Perque salum ascendens et spumea regna dolores Hic ego perpetuos irrequietus alam. Hic, ubi fatales nos surgere cernimus arces, "Eheu! perpetuo super has errabimus undas; Non ita; quum strato jam victor ab hoste reversus Sis memor et vindex nostri: pœnasque reposcat Anglia nunc fato dedecorata meo." H. H. LXXX. Mater Spartana. HOSTI terga dedit Spartanus, at obvia mater Dixit, in adverso pectore ferrum adigens; "Dedecus æternum matri fers vivus, et urbis Antiquum evertis fas Lacedæmoniæ: Sin nostra moriere manu, misera ipsa vocabor Mater, servata sed misera in patria." G. LXXXI. Song. NOT seldom, clothed in saffron vest, The smoothest seas will ofttimes To the confiding bark untrue: They can be treacherous too. prove The umbrageous oak, in pomp outspread, Wordsworth. LXXXII. Lines on some Snow that melted on a Lady's Breast. THOSE envious flakes, come down in haste To prove her breast less fair, Grieving to find themselves surpassed, Dissolved into a tear. LXXXI. Decipimur Specie. SÆPIUS acclivem croceos induta colores Aurora ingreditur non sine fraude viam ; Sæpius et læto celat perjuria vultu Phoebus in Hesperias mox ruiturus aquas. Nec raro incautam vel quæ placidissima rident Et si forte suis male credula fiderit astris, Interdum et patulo præcellens tegmine quercus, LXXXII. Epigramma. INVIDA cum nostra certans illapsa puella Questa sed a tanto victum candore nitorem, In lacrymam subito versa dolore fugit. B. J. C. LXXXIII. The last Rose of Summer. "TIS the last rose of summer No rose-bud is nigh, I'll not leave thee, thou lone one! Go, sleep thou with them. Thus kindly I scatter Thy leaves o'er the bed, Where thy mates of the garden Lie scentless and dead. So soon may I follow, When friendships decay, And from Love's shining circle The gems drop away. When true hearts lie withered, And fond ones are flown, Oh! who would inhabit This bleak world alone? Moore. |